Hvem gjør hva?

I de aller fleste tilfeller snakker de etterlatte seg imellom, og blir enige om hvem som skal gjøre hva.

Blant de pårørende eller etterlatte er det en person som ifølge lovverket skal være den som sørger for gravferden og som signerer dokumenter. Denne personen kan også etter at avdøde er gravlagt, være fester av graven.

Her er oversikt over lover og regler.

Hvem har ansvaret for gravferden?

Først må det avklares om den avdøde skriftlig har erklært hvem som skal sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert, og den avdøde må ha fylt 18 år.

Dersom det ikke foreligger erklæring fra avdøde, har avdødes etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Den som sørger for gravferden avgjør spørsmål vedrørende gravferden, og om det skal være kistebegravelse eller kremasjon. Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Kremasjon eller kistegravlegging må finne sted senest 10 arbeidsdager etter dødsfallet.

Gravferdsmyndigheten i kommunen fastsetter tidspunkt for gravferd etter ønske fra den som sørger for gravferden.

Den som sørger for gravferden sender begjæring om gravlegging/kremasjon til gravferdsmyndigheten i kommunen. Ved kremasjon sendes skjemaet i tillegg til Vestfold krematorium. Gravferdsbyrået kan bistå med dette. Skjemaet kan lastes ned her: Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon.

Hvem skal ta seg av den avdøde?

Hva kan vi gjøre selv og hva gjør begravelsesbyrået?

De fleste etterlatte henvender seg til et begravelsesbyrå som er behjelpelig med mange praktiske oppgaver i forbindelse med et dødsfall. Det er imidlertid ingen ting i veien for at man tar hånd om en eller flere av oppgavene selv. For eksempel: annonsering, kontakt med seremoniansvarlig (prest eller annen seremonimester), trykking av program, forskjellige oppgaver under seremonien osv. Noen ønsker å gjøre mye selv, mens andre vil overlate mest mulig av den praktiske tilretteleggingen til et begravelsesbyrå.

Når dere har laget avtale med et begravelsesbyrå, kan byrået opptre på vegne av den som sørger for gravferden overfor offentlige myndigheter og andre instanser.

Et gravferdsbyrå kan blant annet bistå med å:

Sende begjæring om kremasjon/gravferd til krematoriet/gravferdsmyndigheten
Fastsette tider for gravferd og kremasjon
Kontakte seremonimester (f. eks prest), musikere, lokal gravplassmyndighet
Skaffe kiste og utstyr, og stelle avdøde
Ordne transport av kisten
Ordne papirer til skifterett, politi, NAV etc.
Annonsere dødsfallet
Trykke program og takkekort
Ordne blomster, dekorasjoner, kranser
Legge til rette for og delta under sermoni og/eller minnesamvær
Bistå med inskripsjon på gravminnet, trekors og gravlykt

Gravferdsloven § 9
Hvem som sørger for gravferden

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.